Hva er en DXF-fil?
DXF, Drawing Interchange Format eller Drawing Exchange Format, er en merket datarepresentasjon av AutoCAD-tegnefil. Hvert element i filen har et prefiks heltall kalt en gruppekode. Denne gruppekoden representerer faktisk elementet som følger og indikerer betydningen av et dataelement for en gitt objekttype. DXF gjør det mulig å representere nesten all brukerspesifisert informasjon i en tegnefil.
DXF-filformat ble utviklet av Autodesk som CAD-datafilformat for datakompatibilitet mellom AutoCAD og andre applikasjoner. Dermed kan data importeres fra andre formater til DXF til AutoCAD i henhold til DXF-filformatets interoperabilitetsspesifikasjoner.
Kort historie
Historien til DXF-filformat går tilbake til 1982 da det ble introdusert som en del av AutoCAD 1.0. Opprinnelige versjoner av AutoCAD støtter kun ASCII-filformatet DXF. Med utgivelsen 10 av AutoCAD (og over) i 1988, ble støtte for både ASCII så vel som binært DXF-filformat introdusert i AutoCAD. I de tidligere stadiene delte ikke Autodesk noen filformatspesifikasjoner, og på grunn av dette var det ikke lett å importere DXF-filer korrekt. Imidlertid publiserer Autodesk nå DXF-spesifikasjonene og er tilgjengelige for allmennheten.
Filformatspesifikasjoner
DXF-filformatet bruker gruppekode- og verdiparene for å ordne innholdet i seksjoner. Hver seksjon er sammensatt av poster hvor hver post består av en gruppekode og dataelement. Hver gruppekode og verdi er på hver sin linje i DXF-filen. Hver seksjon starter med en gruppekode 0 etterfulgt av strengen SECTION. Dette etterfølges av en gruppekode 2 og en streng som angir navnet på seksjonen (for eksempel SECTION1). Hver seksjon er sammensatt av gruppekoder og verdier som definerer elementene. En seksjon avsluttes med 0 etterfulgt av strengen ENDSEC.
DXF-filformat vurderer objekter som er forskjellige fra enheter. Objekter har ingen grafisk representasjon her, men enheter har det. Dermed blir oppføringer i DXF referert til som grafiske objekter mens objekter objekter refereres til som ikke-grafiske objekter. BLOCK- og ENTITIES-delene av DXF-filen inneholder Entities og bruken av gruppekoder i disse to delene er identisk. Slutten av en enhet indikeres av den neste 0-gruppen, som begynner den neste enheten eller indikerer slutten av delen.
Filstruktur
Seksjoner i en DXF-fil er ordnet i følgende rekkefølge:
| Section | Basic description |
|---|---|
| Header | This section contains general information about the drawing. It’s like the Settings functionality in your phone, which contains the different variables associated with the drawing and its associated values. For example, the Header section will define which AutoCAD version the DXF file uses (the $ACADVER variable) or the unit used to measure angles in the file (the $AUNITS variable) |
| Classes | The CLASSES section holds the information for application-defined classes whose instances appear in the BLOCKS, ENTITIES, and OBJECTS sections of the database. |
| Tables | This section contains definitions for several different tables, each of which contains a number of different symbol entries. For example the line type table (LTYPE) defines the pattern of dashes, dots, text and symbols in the DXF file and how they’re scaled. Here is a complete list of tables found in this section: Application ID (APPID) tableBlock Record (BLOCK_RECORD) tableDimension Style (DIMSTYPE) tableLayer (LAYER) tableLinetype (LTYPE) tableText style (STYLE) tableUser Coordinate System (UCS) tableView (VIEW) tableViewport configuration (VPORT) table |
| Blocks | This section contains the graphical objects and drawing entities that make up each block reference in the drawing. |
| Entities | This section contains the actual object data and graphical entities of the drawing. This can include raw data – for example, a circle entity is defined by its thickness, the center point, its radius and extrusion direction. |
| Objects | Here, you’ll find the the non-graphical parts of the drawing. For example, AutoCAD dictionaries are stored here. |
